Block Watne er i gang
Det går unna ved det gamle klubbhuset. Nå har Block Watne lagt ut prospektet i avser og på nett. Klikk for annonsen.
Instinct ny Lervik-sponsor
Den nyetablerte butikken INSTINCT i Torvbyen, som er en av Lervik IF’s sponsorer, Inviterer til medlemskveld
TIRSDAG 22. November 2011 kl. 20.00 – 22.00.
Her vil du finne mye spreke herreklær, men ingen kjøpeplikt.
Det blir servering av mat og drikke, og av den grunn ønskes en påmelding innen 18.11.2011 til undertegnede.
Velkommen til en trivelig guttekveld !
Hilsen Roy Martinsen - Mobil: 91583424
Mail: This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
Treningstilbud Engelsviken Velværesenter
Juleavslutning BIG 17. desember kl 12:00-13:45
Klubben for alle
Det er en rar følelse å ta på seg en annen klubbkolleksjon. Riktignok er Sogndal klubben som alltid har vært en drøm, men klubben i mitt hjerte vil alltid være Lervik Idrettsforening. Det er først nå man kjenner på alle de gode minnene, erfaringene og opplevelsene klubben har gitt. For en så liten bygd betyr også klubben litt ekstra. Fotballen skapte et ekstra godt samhold, og Lervikbanen ble et samlingspunkt for bygdens yngre gutter.
I yngre dager var vi et av de beste lagene i Østfold. 95-kullet på Lervik vant de fleste kamper, og ble regnet som ett av Østfolds beste lag både i 5’- og 7’-fotball. Alle minnene fra de våte og tunge kampene på en gjørmete gressmatte. Den gode garderobekulturen hvor vi var like mye i garderoben som på treningsfeltet. Og ikke minst alle overnattingene på gamle klubbhuset. Det er slike forhold man husker og som danner grunnlaget for talentutvikling i ung alder.
Men et årskull varer ikke for evig. Laget ble oppløst, og de resterende sluttet. Jeg var en av de få som ville fortsette i Lervik, og det fikk jeg også muligheten til. Som 14-åring ble jeg flyttet opp til juniorlaget med mange eldre gutter, og jeg var yngstemann. Både daværende trener, Lars Lund, og resten av spillerne tok meg godt imot. Virkelig. Det betydde mye for en 14-åring å være en del blant de eldre og store gutta. En periode hvor vi ble trent knallhardt gjennom hele vinteren, men jobbet sammen som ett lag. «Kiwi-bakken» ble innført som fast motbakkeløp hver fredags kveld – en tradisjon jeg har drevet videre blant klubbens yngre som trener i etterkant. Resultatene talte allikevel for seg, ettersom vi vant alle seriekampene og scoret over 100 mål. Ett av mine aller største minner som fotballspiller kom også samme året – i Skagen. Den faste fotballcupen som nå har blitt min faste ferietradisjon i mange år. Vi nådde finalen hvor små ting som innmarsj, nasjonalsang og fullsatt stadion satte store preg. Vi hadde ikke nubbsjans mot et elitepreget Moss FK i finalen, men en god nummer 2 var vi.
Etter sesongen ble nok et lag oppløst. Juniorlaget bestod av mange 92-gutter som nå var for gamle. Derfor ble alle flyttet opp til seniorlaget, og jeg fulgte med. 15 år og fortsatt yngst på laget. Også her ble jeg en del av de store gutta, og klubben fulgte meg godt opp. Laget vokste fra omtrentlig 10 spillere til over 30. Lervik kunne nok en gang stille med et B-lag i seriesystemet, og med god margin! Roy Martinsen gjorde en god jobb med kulturen rundt laget, og derfor ble det attraktivt å spille fotball på Lervik. En ekstra motivasjon var det også i form av treningsleirene til henholdsvis Sæby og Skagen. Gleden av å kunne reise som en gjeng på tur fra Lervik.
Trenerkarrieren startet også i 15-årsalderen. Først 1,5 år som assistent på 2000-laget, og deretter 2 år som trener med Thomas Bøhn på guttelaget. Det å trene gutter som kun er to år yngre enn deg, var litt spesielt den gang, men også lærerikt. Som trener ble det ofret utrolig mye fritid for at guttene skulle få det best mulig. Organisering, planlegging og strukturering. Jeg gjorde mest mulig ut av ting fordi guttene nettopp motiverte meg. Du merket også din egen fremgang som trener fra uke til uke. Jeg vil nok aldri glemme bortekampen mot Moss 2 på vårsesongen i KM. Vertslaget ledet hele veien, men vi ga oss aldri, og til slutt vant vi 7-5. Samtlige på laget lå med kramper og var utslitt etter kampen. Vi kjempet oss til seier mot et bedre lag som ett lag – vi rev de i filler med laginnsatsen.
Mine verv i Lervik ble også fort utvidet. I 2013 ble jeg valgt som sekretær i Fotballstyret. Nok en ny utfordring som jeg ville ta på strak arm. Fra et Fotballstyre som bestod med et nødskrik av minimum antall tillitsvalgte, til avslutningsvis et maksimalt antall. Jeg prøvde å innføre en god kultur i styret. Møte forberedt, ha seriøse sakspapirer, lage til kaffe og kaker osv. Det å vise så mye tillit til en 17-/18-åring, er heller ikke bare-bare, men det gjorde dere. Jeg var en del av klubben. Erfaringen som ansvarlig for Fotballskolen i 2013 og 2014 var også uvurderlig, men jeg skjønner fortsatt ikke at man kunne stole så fullkomment på en så ung gutt som bare ville tjene noen kroner til klubben. Med min dugnadsånd ville jeg vise hvor mye klubben betyr. De to siste årene var jeg på Lervik hver dag. Gjerne rett etter skolen og helt til jeg var sistemann til å låse. Jeg kjørte over kunstgressbanen med kost, og nyklipte Stenejordet til en hver tid. Det betydde mye for meg at ungene skulle komme til en fantastisk flott gressmatte, som vi skulle utnytte til det maksimale. Deretter var det gjerne en trening med mitt guttelag, før det var trening for min egen del med SR- og JR-lag.
I mitt siste år deltok jeg også på juniorlaget. Nok et bevis på den gode kulturen og samholdet i Lervik. I tillegg var også trenerapperatet av ypperste klasse. De kunne sakene, og ikke minst var de motiverte for å utvikle oss. Treningsleiren til Tyrkia vitnet om store ambisjoner. Og for min egen del kunne vel ikke avslutningen være bedre enn å vinne Skaw Cup. Nå helt øverst. 1.plass. Laget som ofret seg så mye for Jon Endre, Knut, Espen og William. At kontinuitet blant godt samhold gir resultater, er 3.plassen i Kretsmesterskapet også et eksempel på. At et breddelag som Lervik skal kunne hamle opp med topplag som Sarpsborg 08, Moss og Fredrikstad. Det er bare å ta av seg hatten for hva trenerne har gjort.
Det er mye god erfaring å ta med seg. Trenerjobben fortsetter i Sogndal 3 og 4 for min del her i Saftbygda. Savnet av gamleklubben er derimot stort når en ser i gamle arkiver. Men kontakten i fotballstyret og blant gamle lag opprettholdes uansett. Ferieuken for min sommerferie i 2015 er også spikret; som trener for Lervik i Skaw Cup. Jeg ønsker å takke alle som bidrar til at Lervik IF i dag er en så bra og samlende klubb for bygda. Uten alles bidrag, ville verken klubbhuset, kunstgressbanen eller det fantastiske miljøet vært mulig.
Sportslig hilsen,
Kevin